Hvor lenge varer omgangssyke?
Omgangssyke rammer raskt og brutalt, men går som regel over av seg selv. Sykdommen er oftest virusbetinget (særlig norovirus) og sprer seg lett i husstander, barnehager og arbeidsmiljøer. Mange lurer på hvor lenge plagene varer, hvor smittsom man er, og hva som faktisk hjelper. Her følger en oversikt samlet på ett sted.
Tidslinje fra smitte til frisk: Hva er normalt?
Kort fortalt varer akutt kvalme og oppkast gjerne 1-3 dager, mens diaré kan trekke ut i 3-7 dager. Inkubasjonstiden er typisk 12-48 timer. Man er mest smittsom mens symptomene står på, og virus kan smitte helt til 48 timer etter siste oppkast eller diaré. I normale forløp blir personer friske uten legebesøk.
Spørsmålet hvor lenge varer omgangssyke dukker ofte opp i familiesituasjoner og på arbeidsplasser. I de fleste tilfeller følger forløpet et mønster: først brå kvalme og oppkast, deretter løs avføring som gradvis roer seg. Enkelte opplever bare oppkast eller bare diaré. Hos voksne er sykdommen oftest mild til moderat og selvbegrensende. Barn, eldre og personer med nedsatt immunforsvar kan derimot bli raskere dehydrert og trenger tettere oppfølging.
Smitte skjer som regel via avføringmunn, gjennom utilstrekkelig håndhygiene eller via mat som håndteres av en smittet. Norovirus overlever lenge på overflater som dørhåndtak og armatur, og kan også spre seg som dråper ved brekninger. Dette forklarer hvorfor et enkelt tilfelle i et tett miljø kan gi mange syke i løpet av kort tid.
Når er man trygt tilbake i hverdagen? Anbefalingen er å være hjemme til 48 timer etter at siste symptom har gitt seg. Dette gjelder både arbeidstakere og skole- og barnehagebarn, og er særlig viktig for alle som jobber med mat, i helse- og omsorgstjenester eller har nær kontakt med sårbare personer.
Symptomer og hvem som rammes hardest
De typiske symptomene er akutt kvalme, hyppige brekninger, magesmerter og vandig diaré. Mange får lett feber, hodepine, muskelsmerter, svimmelhet og slapphet. Oppkast kommer ofte brått og hyppig i starten, mens diaré gjerne dominerer dag 24. Lite og mørk urin kan være tegn på væskemangel.
Barn i barnehagealder blir ofte syke fordi immunforsvaret fortsatt modnes og fordi lek og nærkontakt gjør smitte vanskelig å unngå. Eldre og personer med kroniske sykdommer kan få større væsketap og langsommere bedring. I disse gruppene kan også mindre dehydrering gi betydelige plager, som forvirring, svimmelhet og falltendens.
Sykdomsbildet kan forveksles med matforgiftning og enkelte bakterielle tarminfeksjoner. Ved blod i avføringen, høy feber, sterke magesmerter eller symptomer som ikke bedres i løpet av noen dager, kan annen årsak være mer sannsynlig. Da vurderes legekontakt.
Medisiner mot diaré frarådes som hovedregel ved viralt utløst omgangssyke, fordi kroppen kvitter seg med virus gjennom avføringen. Slike midler kan i enkelte tilfeller vurderes i samråd med lege, spesielt dersom væsketapet er stort og personen ikke får i seg nok drikke.
Etter gjennomgått sykdom kan tarmen være følsom i noen dager. Melk og svært fiberrik mat kan derfor tåles dårlig i starten. Langsom retur til vanlig kosthold er ofte klokt. De fleste er helt tilbake i normalt energinivå innen én til to uker, selv om avføringen kan være løs litt lenger. For lesere som ønsker enkle, faglige råd fra sykepleiere, er spor-sykepleieren.no et nyttig sted å starte.
